BESTIALITETENS HISTORIE

Frihetens øyeblikk. Heiligenberg-Manuskripet.

Gyldendal. 1966. 225, (2) sider. Forlagsbind med vareomslag, radering av Jacques Callot.

Et godt eksemplar i et godt vareomslag som er svakt mørknet på rygg.

Kruttårnet. La Poudriére (Vitenskapelig efterord og siste protokoll).

Gyldendal. 1969. 215, (1) sider. Forlagsbind med vareomslag, radering av Jacques Callot.

Minirifter i vareomslagets øvre kant. Noe mørknet ryggstripe.

Stillheten. En anti-roman og absolutt aller siste protokoll. 

Gyldendal. 1973. 199, (1) sider. Forlagsbind med vareomslag, radering av Jacques Callot.

Et godt eksemplar i et godt vareomslag som er svakt mørknet på rygg.

Pris: 1 500,-

1966 var et begivenetsrikt år for Bjørneboe. Uten en tråd-saken raser, han utgir skuespillet “Fugleelskerne” som har premiere i november, og nær samtidig utkommer første bok i det som skal bli et av hans hovedverk, trilogien om Bestialitetens historie. 

Bestialitetens historie er en ren fundamental samtidskritikk som gjelder selve vilkårene for menneskelig eksistens. Bjørneboe skriver her en sammenhengende, urovekkende drøfting av Det ondes problem: Hvorfor og hvordan kan menneskene utføre grusomheter mot hverandre? 

Makt, som er det eneste eksisterende prinsipp, betyr bare én ting: adgang til å påføre andre smerte. 

I “Frihetens øyeblikk” blir historien fortalt i jeg-form av en gammel rettstjener, bosatt i Heiligenberg. Jeg-personen har flere ytre trekk felles med Bjørneboe: han har en fortid som skipsredersønn i en kystby, som flyktning i Stockholm, som kunstmaler, forfatter og vandringsmann i Mellom-Europa og Italia. Rettstjeneren er 46 år, som Bjørneboe selv, er mørk i huden og har kullsvart hår. 

Tittelen “Frihetens øyeblikk” er via et resonnement hentet fra tyrefekting: Bjørneboe mener at sannhet er en forutsetning for frihet. I tyrefektning er sannhetens øyeblikk det siste øyeblikket av livet, da dødsbevisstheten inntrer. Forfatteren vil med dette si at bare den som erkjenner dødens realitet kan være fri. 

I Bestialitetens histories andre bind, Kruttårnet, er fortelleren vaktmester i galehuset «La Poudrière» (fransk for kruttårnet). Skildringen av ondskapens historie kommer her til uttrykk i en serie foredrag som holdes av både ansatte og innsatte ved galehuset. Romanen munner ut i en tilslutning til anarkismens idéer. 

I det tredje og siste bindet av Bestialitetens historie, Stillheten, befinner fortelleren seg i en by Nord-Afrika, og fokus ligger på den tredje verdens historie, europeernes skyld og imperialismens svarte sider. 

Related Projects